VÅLERENGA VEL

Et Vel av frivillighet

​

Frivillig sektor har spilt en betydelig rolle i utviklingen av demokratiet og oppbyggingen av det norske samfunnet. Historien viser at mange av de behovene som organisasjonene har avdekket, senere har blitt definert som en del av det offentliges oppgaver og ansvar. 

 

Frivillig sektors bidrag til mangfold, kultur, politikk og demokratiske holdninger er av stor samfunnsmessig verdi. Sivilsamfunn og frivillig sektor er kanaler for engasjement, innflytelse og samfunnsdeltakelse. 

 

Gode nærmiljøer skapes ikke av det offentlige, private eller frivillige alene, men i et samspill mellom alle disse aktørene. Her spiller Velforeninger en rolle. 

​

En velforening

Velforeninger er medvirkning i praksis. En velforening er en sammenslutning av og for beboere innenfor et avgrenset område med mål om å skape et bedre og sikrere bo- og nærmiljø. 

 

Samfunnsutvikling dreier seg om planlegging, næringsutvikling og miljø i videste betydning. Det handler om kommunenes ansvar for å utvikle gode nærmiljø. Utvikling av lokalsamfunn utfordrer kommuner og lokalpolitikere til å være tilretteleggere, samtidig som innbyggerne blir utfordret til å opptre ikke bare i rollen som involverte borgere der den enkelte tar del i arbeidet med utviklingen av et lokalt fellesskap til beste for alle. 

 

Den kanskje viktigste grunnen til at det dannes velforeninger i boområder, og ikke gjennom for eksempel lokale partilag, næringsorganisasjoner eller andre frivillige organisasjonsformer, er at de har ansvar og interesser knyttet til et geografisk område. Velforeningen er ikke basert på særinteresser, men ser området som helhet og tar opp de utfordringer nærmiljøet står ovenfor. 

 

Lenge og vel

Velforeningenes historie strekker seg tilbake til stiftelsen av «Det nyttige Selskap» i Bergen i 1779. Rundt 1814 ble de kalt sogneselskaper, og deres oppgaver og funksjoner har endret seg opp gjennom tidene. 

 

Opprinnelsen til dagens utgave av velforeninger stammer fra slutten av 1800-tallet. På 1920- og 30- tallet hadde velforeninger ikke minst ansvar for etablering av vei, vann og kloakk, før dette ble kommunale oppgaver. Utover på 1970-tallet, og særlig på 1980-tallet, fikk vellene en oppblomstring. Velforeninger og andre typer områdeforeninger er en organisasjonsform med svært stor utbredelse i Norge. Vi finner de over hele landet, og til sammen 2500 lokallag er organisert i Norges Velforbund. 

​

​

​